About Flownina

Forfatter, foreleser, motivatior, inspirator, møte og debattleder og mor til 3

DERFOR ELSKER JEG AFRIKA!

sistersNkosi Sikelel’ i Afrika høres fra naborommet, kaffen er varm og jeg sitter i hjørnet av rommet omgitt av varme engasjerte mennesker som deltar på en stor afrikansk fagforeningskonferanse i Livingstone i Zambia. Slik er arbeidsdagen min i dag.

Og jeg ønsker å dele et magisk øyeblikk med deg. Selv om jeg er langt hjemmefra og på jobb, så føler jeg meg hjemme og jeg blir så glad av å være her.
Som mange vet så jobbet jeg to år som journalist i Daily Nation i Kenya i perioden 1992-1993 og betrakter Kenya som mitt andre hjemland. De siste to månedene har jeg besøkt dette kontinentet tre ganger, to ganger i Kenya og akkurat nå er jeg i Zambia.

I dag er jeg her på jobb som journalist for å dekke en fagforeningskonferanse som organiseres av Norsk LO. Deltakerne har diskutert viktige temaer som ungdomsledighet,fagforeningsbygging og sysselsettingspolitikk. I dag er temaet hvordan Norsk LO kan videreføre samarbeidet med sine partnere i Afrika.

Mulig det er den vakre sangen fra damene på naborommet som beveger meg men det går ikke mange minutter før hele kroppen sitrer. Lykkefølelsen smyger seg på og jeg føler meg plutselig så takknemlig og ikke minst privilegert over å få være her. I samme rom som alle disse sterke modige fagforeningslederne i land som verken preges av demokrati eller som har pressefrihet.

participantsTil tross for massiv motstand og trakassering fra myndighetene står disse menneskene på for å bedre hverdagen for arbeidstakere i sine land, kjemper for kvinners og unges rettigheter og ikke minst presser for å få myndighetene til å gjennomføre sosiale reformer.

Jeg føler meg privilegert fordi dette oppholdet, et steinkast unna Victoria Falls, gir meg en fantastisk mulighet til å bli med spennende enkeltmennesker fra mange ulike land. Jeg har i løpet av denne uka fått nye venner fra Swaziland, Sør-Afrika, Uganda og Kenya som jeg vet vil åpne nye dører.

Underveis har jeg skrevet flere reportasjer og politiske kommentarer både i Norge og i Kenya og lagt ut mange bilder og også noen videoer på sosiale medier for å la mine venner og lesere få følge med på denne konferansen. Å dele videre er noe av det fineste jeg vet.

For meg handler det meste om kommunikasjon. Jeg har et brennende ønske om å formidle både innhold og stemningen fra Afrika.

Mange spør meg. Hvorfor elsker du Afrika?
At jeg føler meg hjemme handler nok mest om menneskene jeg møter. Helt siden jeg besøkte dette kontinentet først gang i 1990 ble jeg mottatt med åpne armer og en varm klem. Gjestfriheten, gleden og spontaniteten fra folk er helt ubeskrivelig. Det varmer meg.
Sangen fra rommet ved siden av her på konferansestedet varmer og beveger meg. Kroppen er full av følelser. Gode følelser.

Nkosi Sikelel’ Nkosi Sikelel’ iAfrikas» ble skrevet i 1897 av skolelæreren Enoch Sontonga opprinnelig som en salme men er nå sør-afrikas nasjonalsang. For å samle hele befolkingen etter apartheid og understreke forsoningen ble en ny nasjonalsang lansert i 1997. Jeg
vet at sangen har betydd mye for ANC og fagbevegelsen Cosatu i Sør Afrika.

I naborommet synges sangen for den sittende presidenten her i Zambia som deltar på en annen konferanse her. Men sangen smyger seg også inn i rommet til alle fagforeningskollegene. Noen lukker øynene. Det gjør jeg også og bestemmer meg samtidig for å dele dette deilige øyeblikket med mine lesere.

Jeg kjenner en klump i halsen og nikker til Cosatus nestleder Zingiswa Losi som sitter ved siden av meg. Hun er en av dem jeg har tilbrakt mye tid med her. Vi har delt både vanskelige og morsomme erfaringer i livet. Jeg aner en tåre i øyekroken hennes og jeg lener meg foran for å gi henne en klem.

Fagforeningskvinnene Grace Namanda og Lucy Kabengamo tar meg i hånden og klemmer til. Jeg er omringet av tre sterke damer som holder meg. Vi fire kvinnene på bakerste benk clicket allerede over middagen første kveld og har holdt sammen. To ettermiddager har vi vandret på tur sammen og svettet både av fysisk utfoldende og varmen. Men det har knyttet oss sammen. Det uformelle nettverket vår er sterkt og det handler både om respekt og kjærlighet. Selv om vi kommer fra tre ulike land snakker vi samme språk.

Selv om den norske ambassadøren til Zambia, Arve Ofstad, skal avslutte konferansen vår i dag, så vet jeg at det ikke er siste gang jeg ser mine søstre. Og det er heller ikke min siste reise til Afrika. Kanskje du blir med neste gang? trio

Er Japan på din bucketlist?

Jeg og venninne Manami Ozaki

Jeg og venninne Manami Ozaki

Mange av oss drømmer om å gjøre spesielle ting eller besøke et sted før vi legger på røret. Alle bør ha en slik drømmeliste eller «bucket list» som noen kaller det. Har du det, bør du føre opp Japan som er et av de merkeligste og spesielle stedene i verden.
Forrige gang jeg var i Japan deltok jeg på en fagforeningskonferansen i Nagasaki og besøkte også Hiroshimo som begge er steder vi forbinder med A-bomben fra andre verdenskrig. Denne gangen var Tokyo hovedmål for reisen til Japan som jeg gjorde sammen med min venninne Siri Baastad. Vi ble invitert av miljøaktivistene i Morininaru til å holde et foredrag hver om miljøvern.
ninasirdama
Bakgrunnen for invitasjonen var mitt forhold til psykologi-professor Manami Ozaki som jeg har jobbet med flere ganger. Jeg skrev konkret om hvordan jeg havnet i Japan i min faste kenyanske spalte her
: http://mediamaxnetwork.co.ke/peopledaily/118339/fun-running-japan-talking-prof-maathai/

Men utover seminaret, hadde jeg og Siri en magisk uke med mange små og store opplevelser som vi fortsatt ikke har fordøyd.
Vi var i Tokyo og blant annet ved foten av Mt Fuji.
blomster

ALT er annerledes i Japan. Maten, folket, arbeidslivet, husene og væremåten. Det ligner verken på land i Europa, Asia eller Afrika. Livet er ganske annerledes på denne øya. Vi ble innkvartert i boligen bygd av en av de beste Mt.Fuji fotografene, så utsikten vår fra balkongen var helt utrolig. I huset var det strenge regler som at det var 3 ulike tøfler for ulike rom som vi tok av og på hele tiden. Teseremonier må også oppleves og er ikke lett å forklare. Men alt foregår i slow motion. Det gjør det ikke i arbeidsliv eller på karaokeaften. Da er det full fart hele tiden.
fukoshima
Vi brukte en hel dag på fjellvandring i Mt.Fuji, vi besøkte et stort og spennende biblitek, et universitet og ikke minst mange hyggelige butikker, barer og restauranter. For meg var nok besøket i New York Bar i Tokyo (kjent fra filmen Lost in Translation) høydepunktet.

Alt dette og mye mer skal jeg skrive mer om senere.

Du kan også sende en mail til undertegnede eller Siri om du har lyst til et lite Japan-foredrag med bilder, film og fortellinger.

Vi stiller gjerne opp i din forening, venninnegjeng eller syforening for å fortelle om vårt japanske eksperiment på Epost: Nina@flowcom.no

Enn så lenge får du more deg med noen av bildene fra turen.

Ryktet om min død er overdrevet. Jeg lever!

Sharon løp både Ndaikaini maraton og Masai mara Marathon med meg.

Sharon løp både Ndaikaini maraton og Masai mara Marathon med meg.

De som følger bloggen min lurer kanskje litt på hvorfor det er stille her. Jeg er ikke død- Tvert imot lever jeg i beste velgående. Jeg har akkurat gjennomført mitt 4.maraton i år og denne uka feirer jeg min mors 90-årsdag.

Jeg har reflektert mye rundt det å fylle 90 år den siste tiden. Det er beundringsverdig at min mamma holder seg så sprek både i hode og i kroppen.

I går leste jeg i min lokalavis om Kåre Thorsteinsen fra romerike som fyller 100 år og som delte sine råd til oss om hvordan vi kan bli gamle.
Kåre Thorsteinsen råd var:
☐ Gå turer hver dag
☐ Tren i trapper eller tren inne hvis det regner
☐ Vær sosial
☐ Kos deg
☐ Ha i alle fall-noen-hvite dager
☐ Dans
☐ Vis mye kjærlighet
☐ Hold deg i nærheten av familien
☐ Gode gener på i alle fall en side av familien
☐ Vær ung og leken iblant

Dette er råd som jeg vet også min mor følger. Hun heter Signe og bor fortsatt i barndomshjemmet mitt i Hommelvika og mine søsken er flink til å følge henne opp. Jeg skrev litt om dette i min faste spalte i Kenya denne uka : http://mediamaxnetwork.co.ke/peopledaily/115532/always-befitting-celebrate-respect-love-elderly/?utm_medium=twitter&utm_source=twitterfeed
Apropos Kenya så har jeg gjennomført mitt 4.maraton i år. Forrige lørdag løp jeg Masai Mara Maraton i Kenya. For dem som vil vite mer om det så kommer det en reportasje i Romerikes Blad (www.rb.no) i morgen.

Dessuten har jeg og Kari Uglem med et helt kapittel om å løpe med kenyanere i løpeboka som kommer ut på Aschehoug forlag etter nyttår. Det er så utrolig mange flotte ting som skjer i livet nå og jeg henger bare så vidt med i svingene selv. Jeg har redusert min faste stilling til 50 prosent og bruker mesteparten av fritiden til å reise og holde foredrag.

I tillegg er min visjon å løfte andre kvinner så jeg er involvert i flere prosjekter som handler om å støtte, backe opp og løfte kvinner. Blant annet var jeg med å organiserte FBI Conference sammen med flotte Anita Andersen, Lena Pettersen og Netta Nyman under Oslo Innovation week. Det ble en magisk dag både for de 21 kvinnelige grunderne som sto på scenen og også publikum. Vi har fått sykt mange flotte tilbakemeldinger. Så det frister til gjentakelse neste år.
anitaogninahanssen

Men nå er det på tide å ta helg for meg. Sammen med mine tre flotte sønner skal jeg kjøre til Trøndelag i dag for å feire min flotte mamma.

Mammaen min fra en tur med danskebåten.

Mammaen min fra en tur med danskebåten.

Lørdag vil hele familien og alle hennes venninner være i Hommelvika for å markere en utrolig flott og snill mamma, bestemor, oldemor, svigermor og venninne. Jeg gleder meg både til å hylle den viktigste personen i mitt liv. Samt å være sammen med nærmeste familie. For selv om jeg reiser mye rundt i verden og opplever ting, så er det alltid de nærmeste som betyr mest i livet. Hurra for mamma som fyller 90 år!

Hæ? Om jeg er grunder eller entrepenør??

fbireklame
Neste onsdag arrangeres FBI Conference under Oslo Innovation Week rettet mot kvinnelige grundere.

Jeg er så heldig å være med å arrangere denne konferansen sammen med fantastiske Anita Andersen, Netta Nyman og Lena Pettersen. Vi kaller oss FBI-teamet og har det mye moro sammen mens vi planlegger, gjennomfører og forbereder alt som skal skje i Samfunnsalen i Oslo 15.oktober fra klokken 10-18.

perfuggNår jeg ser alt vi i jenteteamet har klart på relativt kort tid så blir jeg nesten svimmel. Vi skal faktisk la 17 kvinnelige grundere få plass på scenen i tillegg til professor Per Fugelli og noen av våre samarbeidspartnere. Ingen tvil om at dette blir en festdag for både kvinner og menn som nå er påmeldt konferanse. Det er fortsatt plasser igjen, så her er det bare å melde seg på. Alle er hjertelig velkommen til denne «grunderkonferansen».

Mulig du rynker litt på nesen når du leser at det er en grunder konferanse. Jeg stusset også litt da noen venner lurte på om jeg var blitt grunder eller entreprenør. Hæ? Grunder jeg? Entreprenør?
Disse ordene virket litt fremmed på meg da jeg heller så på meg selv som en fagperson.

ninaJeg er en kvinne som kan mye om journalistikk og kommunikasjon, kan en del om positiv psykologi, nettverksbygging og har de siste årene også lært meg en del om pusteteknikker og løpeteknikker. Jeg er en person som er nysgjerrig og elsker å lære meg nye ting, mentanken på at jeg var en innovativ grunder har aldri slått meg.

Jeg har selv tenkt at det er en rød tråd i det jeg holder på med som handler om å være i flow eller flytsonen, så da jeg skulle etablere selskap ble navnet Flowcom. Jeg jobber jo med flow og Communications.

Nå har jeg drevet dette selskapet alene siden 2012 og jeg blir stadig vekk forundret over hvor mange ulike oppdrag jeg får i løpet av et år. Jeg har i 2014 hatt mange store offentlige etater og private selskaper som kunder og stadig vekk blir jeg bedt inn for å holde foredrag og workshop om flow, skriveteknikker eller være konferansier og møteleder som jeg også tilbyr gjennom flowcom.

Jeg elsker å reise rundt i Norge og av og til også i utlandet for å formidle kunnskap som jeg selv har skaffet meg og skrevet fagbøker om. For meg er nesten formidlingen like moro som å grave seg ned i skriveprosessen. Jeg er nå i ferd med å avslutte min 4.bok om løping som jeg har skrevet sammen med Kari Uglem fra selskapet www.how2.no og det var stas å se de første forslagene til bokcover denne uka.

Jeg synes det er utrolig moro å formidle til enkeltpersoner og små og store grupper verktøy som kan hjelpe folk å håndtere stress og press i arbeidslivet. Og ekstra moro er det når jeg ser at mine kunder blir motivert og engasjert av å ha meg på besøk. Gode tilbakemeldinger på at det jeg gjør er bra, varmer meg og da tenker jeg ofte på hvor heldig jeg er som får lov til å ha mitt eget selskap.

Å starte et selskap var egentlig bare en naturlig konsekvens av at jeg skrev bøker og fikk stadig vekk forespørsler om å holde foredrag. Jeg ble foredragsholder gjennom Folkeakademiet og senere startet jeg mitt eget. Jeg driver med dette fordi det er moro og det gir meg masse flow-opplevelser.
Men det er sjelden at jeg tenker at jeg faktisk er grunder, leder i mitt eget firma og foretakskvinne også i tillegg til å være fagperson.

image-multiplyMange av oss damene «glemmer» kanskje å ha fokus på hvordan våre bedrifter kan vokse og være konkurransedyktig i markedet? Jeg har egentlig aldri reflektert over dette, men har skjønt at uansett er det viktig å ha et nettverk rundt seg. Det å jobbe helt alene som entreprenør er til tider ensomt, så for meg har det vært nesten mer viktig å bygge nettverk med andre forretningskvinner enn å fokusere på egen vekst.

Jeg må innrømme at jeg aldri har hatt en vekstplan for mitt eget foretak Flowcom, men jeg har vært veldig opptatt av at andre kvinner skal få vekst. Fra mai 2013 til før sommeren 2014 jobbet jeg sammen med Espen Solhaug for å etablere et helt nytt nettverk for grundere Norge.

Gjennom nettverket har jeg blitt kjent med så mange flotte entreprenører og kreative kvinner som har inspirert meg. Mange av dem står på scenen 15.oktober under FBI Conference.

Noen av utfordringen som både jeg og andre kvinner hadde var å selge seg selv og drive markedsføring for eget firma. Jeg har foreløpig ikke brukt penger på å markedsføre Flowcom annet enn å bruke sosiale medier for å linke til min nye nettside.

Ofte har jeg opplevd at jeg får oppdrag fordi noen mennesker har anbefalt meg. Jeg har fomlet litt med hvordan jeg skal markedsføre mine tjenester og hvilke kanaler jeg bør bruke. Jeg har lurt masse på hvorfor noen ser ut til å lykkes bedre enn andre med sin markedsføring og har kalenderen full av oppdrag ut året og langt inn i 2015 mens andre har tomme almanakker. Dette håper jeg å lære masse om i neste uka.

På FBI conference har jeg tenkt å suge til meg kunnskap og erfaring fra de aller beste og mest innovative kvinnelige entreprenørene i Norge. Og fra scenen skal jeg også dele noen tanker om mitt eget selskap og om hvorfor jeg er opptatt av å formidle kunnskap om flow.

Målet mitt er at jeg etter FBI Conference også skal tørre å tenke på vekstplan og også ta i bruk titler som leder og entreprenør eller grunder, fremfor å se på meg selv som fagperson.

Dessuten håper jeg også at jeg kan lære en del om hvordan vi skal ta oss godt betalt for de oppdragene vi sier ja til. For uansett om det er moro å holde foredrag og dele kunnskap så er det lettere å bli tatt på alvor hvis vi tar oss betalt.

Her gjelder det å lære fra de 17 gründerne som har erfaring og kunnskap både om hvordan de selger seg inn og hvordan de jobber for å vokse.

Anita Andersen er daglig leder av FBI Conference. Her er vi på befaring.

Anita Andersen er daglig leder av FBI Conference. Her er vi på befaring.

Det er ingen tvil om at vi kvinnelige entreprenører har like forutsetninger for å lykkes som menn, men da må vi nok bli litt modigere og tørre å selge oss inn. Jeg synes selv det er vanskelig å kreve markedspris for et foredrag, men jeg har lært av kolleger at dette må til. Så av og til må jeg øve foran speilet når jeg skal tilby kurs og sette en pris for kunden. Ofte så er ikke kunden vanskelig å forhandle med når de først har funnet deg.

Vi damer må bli flinkere til å sette pris på oss selv og alt det vi kan. For skal vi leve av det vi synes er moro å drive med, må vi også tjene penger.
Jeg tror mange av oss kvinner er for selvkritiske og tenker ofte at vi kanskje ikke er gode nok? Dette må vi slutte med.

På FBI Conference skal de beste entreprenørene dele sine erfaringer og vi vil få råd om hvordan vi kan følge vår drøm. Det blir utrolig spennende og lærerikt.

Selv har jeg sommerfugler i magen og det har slått meg i det siste at jeg ikke bare er en fagperson. Jeg er også en leder, entreprenør og «grunder» som trenger en vekstplan. Jeg gleder meg å «clicke» med mange nye og også gamle venner og både inspirere og bli inspirert.

Vi ses vel på FBI Conference?

Nina and the devil wears Prada

I helga skjedde det noe som vil få konsekvenser for resten av mitt liv og som vil gi meg et nytt syn på verden. Bokstavelig!

imageDa jeg vokste opp i trøndelag spiste vi fisk til middag 5 dager i uka og hadde kun kjøtt på søndager.

Mine foreldre overbeviste meg om at det å spise fisk sørget for at jeg fikk bedre syn. Da mine søsken fikk lesebriller ble jeg forundret men tenkte at det ville aldri skje meg ettersom jeg er så glad i fisk.

Det jeg aldri har tenkt på er at det er andre faktorer som også påvirker synet. Blant annet alder, stress, medisinbruk og arvelige faktorer. Da jeg gikk for å møte øyelegen på Lørdag var det tre år siden sist jeg hadde testet øynene. Jeg har blitt eldre og har som de fleste hatt både stress og kanskje perioder med mange timer foran PC, MAC og iPadskjerm.

I tillegg bruker jeg smarttelefonen til både å lese nyheter, oppdatere meg på sosiale medier og skrive eposter.

At skjermbruken også påvirker synet, hadde jeg heller ikke tenkt så mye på før jeg satt hos øyelegen og prøvde å tyde bokstavene på veggen.
Jeg bommet endel på det ene øye og med ett følte jeg meg eldgammel der jeg satt. Er det vanlig å begynne og bruke briller når man er 47,5 år gammel, mon tro?

Jeg ble etterhvert veldig fascinert all all teknologiske hjelpemidler og måleapparater de hadde på Kroghs Optikk i storgata. Blant annet hadde de fått inn et apparat de kalte OPTOMAP som tok bilder sv den indre veggen av øyet.

En merkelig syn å se hele øyet sitt på skjermen med slle detaljene. Det lignet nesten på verdensrommet- et eget univers i hvert øye.Spennende!

Med ett ble jeg fylt med takknemlighet over å bo i et land som passer på folks helse og sørger for at innbyggerne får tilbud om å sjekke seg med de siste instrument innenfor teknologien.

Innenfor øyeverden har det skjedd en revolusjon de siste årene.
De kan omtrent sjekke alle detaljene i våre øyeunivers nå.

Jeg følte meg trygg og i de beste hender og ble etterhvert revet med da øyelegen fortalte meg hva hun så i øynene mine. Fascinerende!

Øyelegen forklarte at øynene våre styres av 6 muskler som jobber sammen for at vi skal ha det «optimale» syn. Hun målte også trykket i øynene mine og slo blant annet fast at jeg ikke hadde spor av grønn stær.

Det var da godt, tenkte jeg men visste innerst inne at jeg muligens nå må ha lesebriller. jeg har nemlig blitt veldig sliten av å sitte foran PCn i mange timer i det siste.

Den unge brilleløse Øyespesialisten beroliget meg at det var mange i min alder som ble slitne i øynene ved lesning og nærarbeid. Det var heller ikke uvanlig å få litt synsforstyrrelser slik jeg har opplevd de siste ukene. Men det er ikke farlig, sa hun.

Etter alle testene, konkluderte hun med at jeg trenger lese og PC-briller. Nå!

Det betyr også briller når jeg sjekker sosiale medier og leser nyheter på smarttelefonen. Enda en grunn til å redusere nettbruken, tenkte jeg. Men så kjente jeg et stikk av panikk. Skulle JEG gå med briller? Bare tanken gjorde meg kvalm.

-Hva med operasjon? Hva med linser? Spurte jeg. Tanken på å begynne med briller var fortsatt fremmed for meg.

Øyelegen sa at jeg blir nok vant til det. Hun slo fast at jeg trengte briller og at det hastet fordi det nå var så stor forskjell på øynene mine.
Jeg var nærsynt på det ene og langsynt på det andre. Det hørtes spesielt ut og jeg lyttet aktivt på ulike styrker i øynene uten å forstå så mye av det.

Hun sa de lager briller med spesielle tilpasset glass som passer for meg og så vil jeg få en bedre hverdag.

Jeg kjente at en tåre presset seg på, men forsto at det var ingen vei tilbake. Brillene må bli min følgesvenn resten av livet. De må få fast plass i veska sammen med telefon og lommebok. Men hva slags briller skulle jeg velge?

Øyelegen trøstet meg med at det finnes så mange kule briller og tok meg med på en visning i butikken. Se på det som et moteplagg, sa hun og viste med Guzzi, Prada og de andre merkebrillene. Noen av dem kostet flere tusen kroner.

Min første tanke var å ta en tur på Nille og istedet kjøpe et par til 10 kroner, men så kom jeg på at de skulle spesisldesigne for meg. Jeg gikk rundt og testet briller i en time.

Til slutt stoppet jeg ved Prada. Så tenkte jeg på min favorittskuespiller Meryll Streep i filmen «The devil wears Prada». Må jeg ha briller, så får jeg gjøre det med stil.
image

Øyelegen foreslår selfie med nye Prada. Jeg sender til mine sønner: Mamma har fått briller!

De sender smileys tilbake.

På veien hjem handler jeg fisk til søndag. For fortsatt tror jeg mine foreldre hadde rett i at fisk er bra for synet.

Og nå gleder jeg meg faktisk til å se verden med nye øyne!

Click deg glad!

jeg og kompis

Mange har hørt meg prate om clicking. Jeg bruker ofte ordet CLICK om magiske møter mellom mennesker. Denne uka har jeg hatt mange flotte click både her hjemme og i Stockholm som har beriket mitt liv. Hva kan du gjøre for å bli en bedre clicker?
Du har sikkert opplevd det. Kanskje det som skjedde da du møtte kjæresten din? Eller den gangen du møtte bestevenninnen din? Eller kanskje opplevde du det på bussen eller flyet denne uka da du kom i prat med en fremmed og dere snakket så intenst at dere glemte tid og sted?

CLICK i BERGEN!

Clicking handler nemlig om alle dype forbindelser mellom mennesker – både venner, kolleger, treningskamerater, kjærester, familie osv. Og kan skje når du minst aner det.

Noen av mine beste venninner har jeg clicket med eller andre har koblet oss fordi de visste at vi ville bli venner. Jeg digget for eksempel da min løpevenninne Gro Fossum ringte meg tidligere denne uka og sa at jeg bare MÅTTE møte Ann-Elisabeth Hammer fordi hun visste at vi ville clicke. Stikkordet var: Kenya!
..…og det var akkurat det som skjedde. Selv om møte ble kort, så fikk vi knyttet et nært bånd som jeg vet vil ha betydning for oss begge framover. Jeg skriver jo fortsatt en fast spalte i en kenyansk avis hver uke og skal være i Kenya 10-20.september i år.

Clicket gjorde også jeg og min medforfatter på LØPEBOKA som jeg skriver på med vår fotograf Morten Bruun denne uka. Jeg hadde aldri møtt ham før men det var ikke særlig vanskelig å finne tonen med han.

Vi slappet av og stokoste oss under løpeseansene på Bygdøy og det ble en superherlig ettermiddag med masse latter og fine samtaler. Vi avsluttet med et deilig bad i sjøen.

Hva er det som er så bra egentlig med å clicke med folk? Jo, når vi er sammen med mennesker som vi «clicker» med, kommer alle våre ressurser og potensialer frem i lyset. Det er lettere å slappe av og dessuten går tiden fort fordi du har det fint.

Under oppholdet i Stockholm clicket jeg med flere av jernbanefolka jeg møtte på min vei. Jeg besøkte tre arbeidsplasser og av og til skjedde det. En samtale gikk fra å handle om jernbanepolitikk, psykososialt arbeid og deretter inn på mer private forhold. Det ble både latter og tårer da jeg clicket med en av gutta.

Da visste jeg at dette var noe mer enn et intervju. Jeg vet at samtalen også kommer til å bety noe for oss begge. Selv uten at vi møtes igjen. Det er en fin ting når clicket kommer uventet.

Mitt mantra er: 5 click om dagen gjør hverdagen mer spennende. Selv om det ikke skulle bli et click så er det verd å prøve.

Og for å si det med en gang. Du trenger ikke være ekstrovert for å clicke. Også introverte mennesker har glede av å møte noen helt spesielle mennesker. Også du kan lære deg hvordan du kan optimalisere din sjanse til å lykkes med andre mennesker og dermed få mye mer av alle de positive tingene i hverdagen.

Det er lurt å lære tricks av de vennene dine som er flinke til å clicke. Empati og aktiv lytting er en del av «magnetenes» hemmelighet.

Det trenger ikke være så vanskelig.
På fagspråket er ”Click” en god kombinasjon av sosiologi og psykologi.
Jeg hørte dette første gang som et begrep i psykologien av brødrene Rom Brafman & Ori Brafman. Sommeren 2013 dro jeg til San Francisco for å møte psykologen Rom Brafman.
Det var en deilig sommerdag og vi møttes i en park like ved Stanford universitetet og hadde en lang og spennende samtale om betydningen av å clicke.
Bakgrunnen for at jeg interesserte meg for dette er at en av Click-akseleratorene kaller Brafman «resonans», som de hevder inkluderer flowtilstanden. De øvrige akseleratorene for clicking er «vulnerability» (sårbarhet), «proximity» (nærhet), «similarity» (likhet) og «safe place» (et trygt sted).
I boka «flow i hverdagen-navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet» utgitt både i Norge og Danmark skriver jeg og min medforfatter om kjerneforhold som kan bidra til å legge til rette for «clicking».
 Vi skal være åpne for den magien som kan «ligge i luften» når vi møter andre mennesker vi føler et sterkt fellesskap med.
 Det er en styrke å vise sin sårbarhet. Ved å gjøre det åpner man seg for andre, og muligheten for «clicking» blir større.
 Fysisk nærhet viktig for at man kan «clicke» med andre mennesker.
 Det å være i flow er med på å skape forutsetningene for «clicking».
 Vi behøver ikke være enige eller av samme nasjonalitet, profesjon, religion osv. – det handler om at det er viktig å finne noe som forener oss hvis vi skal «clicke»: en felles opplevelse, en felles interesse, en felles smak, en felles hobby osv.
 De fysiske omgivelsene har også betydning
 Visse mennesker er magneter. Empati og aktiv lytting er en del av «magnetenes» hemmelighet.
 Når vi er sammen med mennesker som vi «clicker» med, kommer alle våre ressurser og potensialer frem i lyset!!!
Det er helg igjen og jeg er klar både for å clicke med både kjente og ukjente. Her er alle dører åpen og er du ute er muligheten tilstede. Selv om jeg nå er i en fase der jeg har fokus på skriving og trening er også input fra andre mennesker viktig. Så jeg prøver å være klar for en samtale når-som-helst- når jeg møter folk i gata når, når jeg trener, når jeg er på fest og med familien. Her er noen enkle råd:

1 ) Vær empatisk
2 ) Vær en aktiv lytter
3 ) Vis personlig integritet
4 ) Lag tillit
5 ) Vær forberedt på å komme inn i en flyt!!
HA EN GOD WEEKEND!

Logg av nettet. Logg på livet!

jegogguttapaa
Det høres kanskje litt rart ut, men ingenting gjør meg mer glad enn når du logger av, reiser bort og ikke oppdaterer Facebook før du kommer hjem. Er du klar for en nettfri uke? Eller kanskje en hel måned.

Mange av oss er hekta på sosiale medier og for mange blir overgangen stor hvis det viser seg at det ikke er nettilgang på hytte eller på et nytt sted du besøker.

Men å logge av innimellom for å få tid til refleksjon og kanskje andre aktiviteter som du liker, gjør deg godt. Forskning viser dessverre at teknologien påvirker oss mer enn vi tror. Hjernen endrer seg betraktelig ut fra hvilke stimuli og inntrykk den utsettes for. Det er faktisk så ille at evnen til å konsentrere seg forsvinner hvis man tilbringer store deler av tiden på nett. Det er som konsentrasjonen «vandrer» og folk mister tråden lettere. Nå er det også bevist at multi-tasking kan føre til utbrenthet og nedsatt hjernekapasitet.

Jeg skrev mer om dette i en kommentar denne uka i Frifagbevegelse.no om at «AV er det nye PÅ!» som du kan lese her: fordi jeg er bekymret for at stadig flere mennesker er blitt helt avhengig av å være online.

På undersøkelser om internettvaner svarer 91 prosent av de unge nettbrukerne at de er på sosiale medier hver dag, mens andelen for befolkningen generelt er 65 prosent.
girasisme
Selv er jeg på flere sosiale medier og er nok det folk kaller en aktiv nettbruker. Derfor er det litt selvmotsigende når jeg sier at jeg faktisk blir veldig glad når venner drar på ferie og lar være å oppdatere sine nettsider.
Men da vet jeg at de har det fint og kobler av, trener eller koser seg med familie og venner. Jeg vet også at de kommer tilbake til hverdagen uthvilt og glad.

En venninne som både overrasket og imponerte meg i sommer var grunder Trine Åldstedt som på finaledagen i Fotball-VM 13. juli i år reiste for å bo fem dager i et nonnekloster i Trøndelag.

Hun kom tilbake med masse inspirasjon og ikke minst formidlingsglede som hun delte med oss andre da hun var tilbake. Jeg ble veldig inspirert av denne erfaringen hun gjorde . http://trinealdstedt.no/2014/07/28/dette-forte-meg-i-kloster/ trinepåfembiz

Nå er det kanskje ikke så lett for oss alle å reise til et kloster for å finne ro og konsentrasjon. Men det finnes andre og enklere måter å finne roen. Selv elsker jeg å ta en gå/joggetur i naturen for å fylle på eller å lese bøker. Slike natur- og leseropplevelser er viktig for å gi kroppen din litt fri fra digitalt støy. Jeg tror nemlig vi alle har mye å hente på å bli mer bevisst på hvordan vi bruker nettet.

I høst skal jeg holde flere foredrag og workshop om hvordan du kan finne flyten i din hverdag. En viktig del for deg selv er å finne ut hva det er som hindrer deg å komme i flyt. Jeg vil tippe at en av grunnene kan være at du forstyrres ofte av 24/7-samfunnet vi lever i.

Kanskje er det en SMS eller epost som plinger på telefonen mens du sitter i et møte eller så er det oppdateringer på sosiale medier som avbryter din konsentrasjon? En god start er da å skru av lyden. Men hvis du virkelig skal kjenne gleden av god flyt er det nok også viktig at du av og til logger helt av.

På mine foredrag forteller jeg ofte historien om min gode venn og journalist Erling Borgen som bevisst logger av nettet når han har intense arbeidsøkter. Borgen tar en såkalt «hvit» nettmåned når han er i innspurten av sine filmproduksjoner.

I dag leste jeg i Romerikes Blad også om 25-årige Helene Gromsrud som i august tar en «hvit» nettmåned sammen med en venninne. Hun er i likhet med venninnen lei av ukontrollert mobilbruk og bortkastet tid foran PC.

I artikkelen forteller hun at hun har observert følgende: «Folk snakker ikke sammen. De fikler med mobilen når de er sammen med andre. De klarer seg ikke en dag uten Facebook og Instagram».

Jeg blir så glad når jeg hører unge mennesker som er så bevisst sin egen nettbruk. Vi andre har masse å lære av ungdommene våre. Selv har jeg tre sønner og en samboer på hjemmebane som er flink til å si fra om de mener jeg bruker mye tid på Facebook. Min samboer har valgt et liv uten sosiale medier men leser desto langt mer bøker enn andre i familien. Han får dessuten skrevet mer enn oss andre.

Jeg har heldigvis redusert nettbruken den siste tiden ettersom jeg er i sluttspurten av min 4.bok om LØPEGLEDE og følger et treningsprogram som betyr at jeg ofte trener.
trionmaraton
Men det beste ville jo vært å klare en «hvit» nettfri måned. En uke burde jeg iallfall greie. I september skal jeg tilbringe noen uker i Kenya og da er det en gylden mulighet. Men vil jeg klare det?

Hva med deg? Er du klar for en nettfri uke eller måned?

Deilig sommer med løpesko og tastatur

rodddame

Denne sommeren har vært annerledes for store og små, men at hele familien vår er blitt sprekere er det ingen tvil om. Og kanskje litt klokere også?

Mulig du synes det har vært litt stille på bloggen min i sommer. Det betyr ikke at jeg har sittet stille. Tvert imot har jeg vel aldri hatt en mer aktiv sommer enn i år. Det handler som mange vet om at jeg skriver bok om løping sammen med tidligere toppidrettsutøver Kari Uglem fra www.how2.no

Vi leverte første versjon av manus nylig og vår redaktør i Aschehoug likte heldigvis de første 50 sidene. Det gir også ekstra kick både til å skrive og trene mer. Jeg har i sommer trent i gjennomsnitt minst en gang om dagen og testet ut de fleste løpeøvelsene som vi skriver om i boka vår som kommer ut i januar 2015.

Det verste som kan skje er vel at jeg blir sprek. Nå har også min samboer kastet seg på joggebølgen og er i likhet med meg og Kari også påmeldt til Masai Mara Marathon i Kenya i september. Det er kun en måned igjen til vi farter av sted til det østafrikanske landet som har fostret de beste lang og mellomdistanseløpere i verden. Jeg er utrolig spent på om det går bedre i maraton denne gangen, men den systematiske treningen jeg nå har hatt i et halvt år har hjulpet både på formen og selvtilliten. Det har også vært moro å se mine sønner spiller kamper i Norway cup. De er også spreke og flinke nå.

Mine sønner spilte Norway cup i sommer

Mine sønner spilte Norway cup i sommer

Denne uka prøver jeg ut Tom Tom-klokke også som måler hvor langt jeg løper, hvilken hastighet og hvor mange kalorier jeg forbrenner. Nå er jeg veldig lite opptatt av kalorier, men det er nyttig å teste ut hva som finnes av duppeditter på markedet. Det beste med å skrive løpebok med Kari er at hun mener det enkle er det beste og har tro på at jevn grunntrening gjennom hele året er det som skal til for å komme i bedre form. Dere får lese alt om hvordan vi har trent og hvilke løp vi har vært igjennom i boka. Vi storgleder oss allerede til lanseringen og håper flest mulig av dere kommer. Med eller uten løpesko.

ninataleparis

Under foredraget mitt i Paris da jeg prata om 22.juli 2011

Ellers har jeg i sommer deltatt på to store spennende internasjonale psykologi kongresser der jeg har møtt mange gamle kjente og også blitt kjent med mange nye spennende mennesker fra hele verden. Det har resultert i vennskap over grenser og fagmiljø.

ErDuEnClickerclick2
Jeg har «clicket» med mange spennende folk som har resultert i masse spennende ideer og tanker. click1

I sommer ble jeg også intervjuet i bladet Femina om clicking der jeg sier 5 click om dagen er bra for din helse.

Jeg har blant annet lekt med tanke om å lage en liten film om flow sammen med Frans Ørsted Andersen og en dansk filmprodusent.  Vi skal ha møte i neste uke om dette prosjektet som vi fortsatt mangler finansiering til, men som jeg har klokkeklar tro på da det er stor interesse for flow i Norden.

Jeg gleder meg til å holde foredrag for Egmont Publishing om flow og clicking denne måneden. Og er også takknemlig for at jeg stadig vekk er en etterspurt møteleder og debattleder. Blant annet skal jeg lede en debatt på Kommunalkonferansen i September. Det er moro å få slike oppdrag. Tusen takk dere som leier meg inn.

Jeg skal fortelle dere mer om psykologikongressene og de spennende folka jeg har møtt under veis i bloggen senere, men kan jo legge til noen få av artiklene på min faste fredagsspalte i Kenya som er publisert hver uke i sommer.

Om Postraumatisk vekst: http://www.mediamaxnetwork.co.ke/thepeople/86884/move-life-throws-curve-ball

Om da jeg forelsket meg i en pianist i paris:

http://mediamaxnetwork.co.ke/peopledaily/?p=90557

Om da vi besøkte Much Wenlock:http://mediamaxnetwork.co.ke/peopledaily/?p=92708

 

 

Ha en flott August, gode venner! God with the flow og click click click click og click!

Når døden og sorgen preger hverdagen

minneordtilreiulf
Torsdag 5.juni døde Reiulf Steen. Han var en av mine politiske forbilder og han var også bestefar til to av mine sønner. Onsdag blir en trist dag for familien og mange av hans venner, men det blir også fint å minnes ham under begravelsen.

Jeg har ikke skrevet blogg på en stund da hverdagen vår har vært preget av dødsfallet i familien.

Helt siden Martin, min tidligere samboer og far til mine to yngste sønner, ringte meg sa at han og gutta sannsynligvis hadde besøkt Besse siste gang har jeg gått rundt med tunge tanker om livet og døden.

Ingen av oss er forberedt på at døden skal ramme. Heller ikke når noen er syke.  Det var derfor tungt  både for Ines og hennes døtre og for Reiulfs fire sønner og øvrige familie da Reiulf  sovnet tidlig inn torsdag morgen.

Jeg og Martin rakk ikke engang hente barna på skolen før mediene hadde spredt nyheten om deres bestefars død. Martin  har vært helt fantastisk og latt barna være med på alle familiesamlingene etter Reiulf bortgang, så de har lært masse om døden de siste ukene.

Men selvsagt blir det tungt i begravelsen. For oss alle. Selv om døden er en naturlig del av livet så er det likevel noe som rører oss . Da er det godt å gråte litt og holde rundt noen man er glad i.

Selv om det har gått mange dager preger døden hverdagen vår.  Også for meg sitter tårene løst når mediene og politikere hyller Reiulf for hans innsats.

På det ekstraordinære landsmøtet til Arbeiderpartiet i går (Lørdag) ble Reiulf hyllet med 1 minutts stillhet og samtidig en flott minnetale fra Jens Stoltenberg. Også Jonas Gahr Støre snakket om Reiulf i sin tale.

«En ruvende stol står tom. Reiulf var en av partiets mest markerte og nytenkende ledere. Han gav stemme til dem som var undertrykt, forfulgt og levde i uverdighet. For ham var solidariteten uten grenser. Det samme var kampen for demokratiet. Hans idealer vil alltid leve i Arbeiderpartiet», sa Støre

.kyssbessedaniel

Jeg valgte også selv å bruke mine  avisspalte i den kenyanske avisa The People til å hylle Reiulf internasjonale engasjement som jeg beundret mest.

Blant annet fikk Reiulf i 2004 en pris for sin innsats i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Her kan du lese mine ord:
http://www.mediamaxnetwork.co.ke/thepeople/83279/national-hero-grandpa-die

Det er skrevet mange fine nekrologer og kommentarer i norsk presse om Reiulf den siste uka, men likevel mener jeg de fineste ordene er skrevet av Martin, pappaen til mine barn.
Han valgte å skrive noen refleksjoner om de siste dagene som en lang statusoppdatering på sin Facebookside. Den er lest, likt og delt av svært mange mennesker.
dette forteller mye om en sønns kjærlighet til både sin far og sine barn. Teksten varmer også mitt mammahjerte og derfor ønsker jeg å dele deler av det med dere som leser min blogg også.
Den starter sånn: «Glad i deg. Ikke tenkte jeg der og da at dette skulle bli våre siste ord til hverandre. 3 ord. Åtte bokstaver. Og satt sammen i akkurat i denne rekkefølgen beskriver det viktigste vi mennesker har.  Kjærlighet. Familie. Bånd.»

Martin beskriver sin kjærlighet til sin pappa så godt.  Han forteller dette om følelser, og tårer, da sønnene sammen med sine barn skulle ta farvel for aller siste gang.
» Det er ikke lett å skulle ta farvel med en ektemann, bror, far, en bestefar og sågar en oldefar – som ligger for døden, i den såkalte terminalfasen. Fortsatt kjempende. Men det er bestemt. Han er i avgangshallen og gjøres klar for sin aller siste reise. Timeglasset er snudd, og sanden renner kun en vei. Det er brutalt. På grensen til planlagt kynisme. Men kroppen ville uansett ikke tålt mer, ikke mer medisinering, eller annen hjelp. Den hadde gjort sitt. Slitt ut først og fremst på grunn av Parkinson. Veldig brutalt. Samtidig. Familien får anledning – og tar seg tid – til å si farvel. Alle sammen. Men han var et spesielt menneske også av sin generasjon. Han har blitt utskjelt, men også bejublet. Han har forarget, men også begeistret. Jeg vet dette. Jeg har visst det hele tiden. Selv om det ikke alltid har vært enkelt.  Han stod ikke ofte på krittstreken og så deg spille fotball, selv om drømmen var å bli proff. Han smurte sjelden eller aldri våre ski, selv om det var i skisporene du selv tilbrakte store deler av fritiden vinterstid. Kanskje derfor tilbringer jeg selv hundrevis av timer på sidelinjen, hoiende, pekende, dirigerende. Eller helt sikkert. Derfor smører jeg barnas ski for å sikre best mulig feste, og raskest mulig glid. Kanskje gjør jeg dette for dem litt for ofte. Hva vet jeg?»
Og Martin avslutter med sin siste samtale med sin pappa slik:
«Jeg spør: Hei, pappa! Hvordan går det? Han anstrenger seg litt ekstra og presser ut akkurat nok luft til våre siste ord sammen: Martin. Glad i deg. Jeg svarer: Glad i deg også, pappa»

IMG_20120730_183243

Det er nært og det er godt skrevet fordi jeg vet at ordene kommer rett fra hjertet. Martin får fram noe mer enn det de andre kommentarer gjør. For Reiulf var aldri redd for å vise sin kjærlighet med ord som varmer, klem og kyss på begge kinn.

Jeg hadde selv intervjuet Reiulf mange ganger før jeg ble samboer med hans sønn Martin, men det var først da jeg ble en del av familien jeg forsto hvor mye kjærlighet han bar på.

Allerede den første kvelden som svigerdatter fikk jeg en kjærlighetserklæring av svigerfar mens vi ventet på at Martin skulle komme fra melkestreiken som pågikk i Norge.

Martin jobbet og jobber  fortsatt i fagbevegelsen, noe Reiulf var veldig stolt av. Vi er gode venner selv om vi ikke lenger bor under samme tak.

Jeg har også hatt god kontakt med Reiulf og fantastiske Ines etter at jeg ble ekssvigerdatter. På to store politiske prosjekter har Reiulf stilt opp for meg også. For vi var begge engasjerte sosialdemokrater og Reiulf delte raust av sin kunnskap.

Og selv om stemmen hans har stilnet lar jeg meg fortsatt begeistre av hans ord. De siste ukene har jeg lest bøkene som Reiulf skrev enda en gang.

Hans brennende engasjement kommer godt frem i bøkene. Blant bøkene jeg kan anbefale er Der hjertet banker (1986), Inés – og det elskede landet (1988), Maktkamp (1989) , Ideene lever (1992), Underveis (1999) og Jordskjelv (2000).  Favoritttboka min er kanskje «Ørnen har landet» fra 2003.

I bokhylla min hjemme i dag, lå det også en bunke englekort som har fulgt med en alternativ bok jeg har fått gjennom Energica bokklubb.

Jeg er ikke særlig alternativ og tror ikke heller Reiulf var spesielt opptatt av engler og sånt.  Men så tenkte jeg likevel at jeg skulle trekke et kort i dag.

Hva ville Reiulf ha sagt hvis han var her nå, tenkte jeg og trakk et kort ut fra bunken.

Jeg skvatt litt da jeg åpnet kortet fordi jeg sto med boka «Ørnen har landet» i hånda.

På kortet sto det: «Som ørnen er det din tid til å fly høyt. Ikke frykt for at du vil falle».

Hvorfor det er bra å skrive 3 ting vi er takknemlige for..

gratitudehowto

ENDELIG! Så kom utfordringen  som jeg har ventet på og som egentlig jeg har gjort i mange år uavhengig av takknemlighetsbølgen på FB. Ja, jeg prater om utfordringen som mange av oss har fått med skrive tre ting hva vi er takknemlige for.

Uavhengig av Facebook-aksjonen så har jeg faktisk skrevet takknemlighetsdagbok omtrent daglig i mange år. Altfor mange av oss går rundt går rundt og bekymrer oss for det som kan gå galt eller stresser for ting vi ikke har fått gjort.

Gjennom arbeidet med positiv psykologi har jeg blant annet lært å sette pris på det som går bra i livet for oss selv og andre mennesker. Jeg er et skrivende menneske og går alltid rundt med en penn og en skrivebok i veska. Og ved senga mi ligger det en haug med takknemlighetsdagbøker.

Jeg pleier alltid å sette av noen minutter før jeg sovner til å reflektere litt rundt hva som faktisk har gått bra i løpet av dagen og skriver ned minst tre ting. Innimellom blar jeg i den oransje takknemlighetsdagboken og ser alt som har gått bra og fylles med glede. Av og til kan det være jeg tenker tilbake på den siste uke eller år tilbake og skriver ned små fortellinger om mennesker som har betydd noe for meg eller som har gjort noe spesielt for meg og min familie som jeg setter stor pris på.

Det er professor Martin E. P. Seligman, en av pionerene innen forskning på lykke, velvære og positiv psykologi som første gang introduserte meg til dette med å skrive ned 3 ting som har gått bra i løpet av dagen for å øke livstilfredshet og blidgjøre dine minner om fortiden. Du kan i denne You Tube videoen se han snakke om hvorfor dette er bra for oss: https://www.youtube.com/watch?v=RT2vKMyIQwc

Ifølge flere psykologer og forskere jeg har møtt igjennom de årene jeg har vært medlem av IPPA gir denne enkle øvelsen med å skrive tre ting man er takknemlig forskningsmessige resultater. I en undersøkelse bad de flere tusen mennesker skrive ned 3 ting hver dag de var takknemlig for hver dag i 3 uker. Etter 3 uker viste det seg at 80 prosent av dem som hadde gjort øvelsen hadde en markant forbedret livskvalitet.

Jeg hadde en times møte med Martin Seligman i 2011

Jeg hadde en times møte med Martin Seligman i 2011

En av de som har snakket om dette på internasjonale kongresser jeg har deltatt på er Sonja Lyubormirsky.  I boka «The How of Happiness» som er i bokhylla mi her hjemme utfordrer hun leserne til å gjøre nettopp denne øvelsen. I motsetning til mange andre selvhjelpsbøker er Sonjas bok basert på vitenskapelig empiri, det vil si at det som står i denne boka er vitenskapelig bevist at funker.

Selv har jeg testet dette ut i mange år gjennom å skrive takknemlighetsdagbok for meg selv men som jeg også av og til deler på sosiale medier. Blant annet har jeg vært takknemlig for at jeg har fått lov til å jobbe med Anette Aarsland med boka Pusten som vi nå reiser land og strand med.

Jeg er også veldig takknemlig for at jeg nå får samarbeide med Kari Uglem som driver How2.no om en ny bok om løping som skal utgis på Aschehoug i 2015.

kariopslag
Samtidig som at jeg er takknemlig for all kjærligheten jeg kan gi og også får fra gode venner og min nærmeste familie.

Jeg er også utrolig takknemlig for at jeg får brukt hele min kompetanse gjennom ulike roller i hverdagen både som grunder, journalist og forfatter.

Dette skriver jeg hver dag inn i min lille oransje takknemlighetsdagbok ved senga. Så hender det jeg deler dette også på sosiale medier.
SHARE
En venninne av meg fra Trøndelag fikk litt pepper her om dagen fordi det var noen som mente hun skrev altfor mange positive FB-statuser. Jeg forsvarte henne og roste henne for å få meg i godt humør. For det er nemlig slik at også sosiale medier, akkurat som i det virkelige liv, så blir vi påvirket av hva folk sier og oppfører seg.

I siste bladet av I Form leste jeg om en fersk analyse av en milliard Facebookbrukere gjennom tre år utført at Professor James Fowler fra Universitetet i California som viser at  en negativ kommentar på facebook fører til flere sure statusoppdateringer blant vennene. Heldigvis slo undersøkelsen fast at også godt humør på nettet smitter.
Jeg mener ikke at vi hele tiden skal skrive solskinnshistorier som ikke henger sammen med virkeligheten, men det går faktisk an å finne noe og være takknemlig for hver eneste dag.

Dagboken som jeg har skrevet de siste årene er langt mer lystig enn dagbøkene fra barne og ungdomsåra. Ved å skrive hva jeg er takknemlig for,  blir jeg glad både av å skrive det ned men også å lese det igjen mange år etterpå.
Jeg har utfordret flere av mine venner til å skrive takknemlighetsdagbok hver dag ut denne uka, men egentlig håper jeg at de fortsetter også etterpå.

For det å vise takknemlighet er bra for både oss selv og for de andre menneskene i våre liv. Å sette ord på de gode følelsene gjør noe med oss. For meg har kunnskap om positiv psykologien økt min livskvalitet. Nå håper jeg også at jeg kan videreformidle dette slik at andre også kan dra nytte av det jeg lærer.

Nylig leverte jeg psykologi-oppgaven min til Universitetet i Oslo i forbindelse med et studie i høst. Det var professor Antonella Delle Fave fra Italia som skulle vurdere oppgaven og hun er kjent for å være ekstra streng.

Professor Antonella Delle Fave har vært IPPA-president. Jeg har besøkt henne i Milano!

Professor Antonella Delle Fave har vært IPPA-president. Jeg har besøkt henne i Milano!

Da Tron Torneby fra universitetet kontaktet meg med beskjed om at jeg hadde bestått i forrige uke, trillet tårene. jeg var ganske trygg på tema om hvordan vi kan navigere via flow og clicking i 24/7-samfunnet men for meg var det utfordrende å skrive på akademisk engelsk i APA-stil.
Tusen takk til Lars Nyheim som støttet meg i innspurten.
For de som er interessert i hva jeg har skrevet, så er det bare å ta kontakt. Ellers så skal jeg også ha en poster om dette på 2014 European Conference on Positive Psychology (ECPP)i Amsterdam. Min kollega Edith Karlsen skal hjelpe meg å lage en poster til dette formålet. Jeg er så takknemlig over å ha så mange flotte mennesker rundt meg.

På ECPP-kongressen gleder jeg meg til å møte igjen både Lars Nyheim, min islandske venninne  Gudrun Snorradottir, Mihaly Csiksenthimaly (flowteoriens far) Antonella Delle Fave, professor Manami Ozaki, som er ekspert på posttraumatisk vekst og mange flere interessante mennesker.

Min poster har tittelen: Other People Matters!

The Beatles fortalte oss at vi alle trenger kjærlighet. Positiv psykologi forteller oss hvorfor. For meg er det andre mennesker som gjelder for at jeg skal føle meg glad.
Det som betyr mest er forholdet til venner, naboer, kollegaer, familiemedlemmer og kjærester. Andre mennesker betyr mest eller for å si det med den nylig avdøde  kjente psykologen Chris Peterson:

Other people matter. And we are all other people to someone else!gratitudehowto