Det enkle er ofte det beste – også i et maratonløp

Her er jeg.

Her er jeg.

At et helmaraton er både psykisk og fysisk krevende visste jeg på forhånd, men da jeg sto på startstreken i Roma Maraton tenkte jeg litt som Pippi Langstrømpe: «Det har jeg aldri gjort før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare!»  Rundt 5 timer og 30 minutter etterpå var jeg i mål og fikk den etterlengta klemmen av min venninne Vibeke Bjerg, initiativtageren til FemiRoma.

Selv om tiden var langt unna vinnerne som hadde følgende tid Shume Legese 2:09:47
og Geda Ayelu 2:34:49, var jeg svært fornøyd med min egen tid. Jeg var ikke opptatt av det.

Som mange av dere vet har jeg sammen med rundt 150 norske damer trent regelmessig det siste halve året for at jeg skulle gjennomføre et Maraton. I går gjennomførte jeg altså løpet på 42 mil og 195 meter i Romas gater med god hjelp fra den tidligere toppløperen Kari Uglem i How2run. (Se Karis nettside her: http://how2.no/run.aspx)
Kari, Rachel og jeg
Kari, som jeg møtte første gang da vi delte lugar på Kielcruise med FemiRoma, er blitt en venninne og samarbeidspartner. Jeg følte meg ekstra privilegert over å ha Kari ved min side både før, under og etter løpet.

Det viktigste hun har lært meg de siste dagene er at «det enkle er ofte det beste». Hun hadde også lært meg effektive løpeteknikker. Men da tiden før start nærmet seg, kjente jeg fortsatt at jeg var nervøs.
Ettersom jeg både hadde skrevet i Pusteboka om at jeg skulle bli maratonløper og gjentok det flere ganger i ulike medieintervju den siste uke, så kjente jeg et sterkt press noen dager før selve løpet. Samtidig hadde jeg sterk motivasjon for å gjennomføre maraton for at Vibeke Bjergs drøm skulle realiseres.

Her løp vi under Roma maraton 2014

Her løp vi under Roma maraton 2014

Stor utholdenhet

Ordet «maraton» brukes ofte for å beskrive noe som krever stor utholdenhet.  Men hvor utfordrende er det egentlig å løpe et maraton for en vanlig norsk 47-åring som meg?

Mange ekspertråd

Jeg har løpt et par halvmaraton tidligere, men aldri løpt mer enn 2,5 mil før. For en som aldri har løpt hel maraton før er lett å gå seg bort i vrimmelen av gode råd, ekspert-tips om trening, sko, klær, utstyr og ernæring fra ulike hold. Men et av de rådene jeg hadde hørt mest var at jeg aldri måtte løpe i helt nye joggesko. Jeg kjøpte splitter nye joggesko da vi registrerte oss i maraton village to dager før løpet. En veldig god investering da de fikk meg i mål.

Nina er F2496

Jeg valgte å løpe i samme treningsklær som jeg hadde trent i tidligere men valgte å ta på meg rosa kompresjonssokker fordi jeg har hørt det gir bedre blodsirkulasjon. For å unngå gnagsår og gnisninger smørte jeg meg med vaselin både på føttene, under armhulen og på lårene. Puppene ble også teipet, slik Kari hadde lært meg og min romvenninne Arina kvelden før.

jeg og Arina
Jeg valgte også å løpe med caps på grunn av regnet og et belte rundt hoftene med mobil, penger og sjokobar (som jeg aldri spiste). Ellers hadde jeg ikke med meg noen tekniske duppeditter eller energitilskudd.  Jeg har aldri prøvd verken GPS, puls-klokke eller musikk i øret så jeg droppet alt sånn. Jeg ville lytte til min egen kropp i stedet. Av ernæring drakk og spiste jeg som en vanlig turist i Roma alle dagene, men på kvelden før fylte jeg på med ekstra pasta. Samme dag som løpet spiste jeg en vanlig frokost.

Nesten 20.000 løpere

Det var registrert 19,061 deltakere fra mange land til søndagens maraton og hele 135 norske damer hadde fått startnummer. Mitt nummer var 2496 og jeg sto i puljen som startet klokken 0845 da himmelen åpnet seg og det striregnet. Humøret var likevel på topp og jeg var så heldig å løpe sammen med både Kari Uglem og Eira Haadem som jobber som sykepleier i Oslo. Jeg og Eira har trent mye sammen på Bislett og løper og puster godt sammen. Før startskuddet sang vi i regnet og pratet med noen løpere fra Nottingham som hadde kledd seg i Robin Hood-kostymer.
Stemningen og vi tre jentene lo høyt og var i godt humør fra start til mål. Underveis møtte vi mange ulike løpere som vi slo av en kort prat med. Folk kom fra 122 forskjellige land pluss Italia. Rundt 80 prosent av alle som løp var menn og resten kvinner.

Vi tok oss god tid på mat og drikkestasjonene hvert 5.kilometer og lot energidrikken synke inn før vi løp videre. Det ble også noen dostopp, selv om det ikke alltid var do tilgjengelig.

Kari Uglem gav meg gode råd og anbefalinger underveis og vi valgte å holde samme tempo hele veien. Ingen av oss hadde høy puls eller store smerter. Etter hvert var vi alle i flow og føttene beveget seg selv mens vi nøt de flotte severdighetene vi passerte og nydelige detaljer på bygninger.

Gjennom VatikanstatenFor meg var særlig Vatinkanstaten spennende å løpe igjennom,  mens Kari var mest glad da vi løp ved Olympiastadium.

Det vekket mange gode minner hos Kari fra tiden da hun var profesjonell idrettsutøper. Kari var nemlig i Norgestoppen i løping på -90 tallet. Hun er Norsk mester på 800 meter flere ganger og har også sterke resultater på de andre distansene, inklusive maraton. Kari var også på landslaget i langrenn. Hun har utdannelse fra idrettshøyskolen. Kari elsker å løpe.

Jeg var ekstra glad for at Kari i går valgte å følge meg hele veien. Etter vi var i mål sa hun spontant at dette var et av de hyggeligste løpene hun  hadde løpt. Blant annet fordi vi aldri løp mot minutter og sekunder. For oss var dette bare en lang søndagstur. Og da vi hadde passert de første to milene uten å ha antydning til ondter, så visste vi alle tre at vi skulle greie dette på en god tid.

Etter løpet dro mange av oss på hotellets spa og delte noen bobler i badstua før vi dro inn til Roma Sentrum for å feire litt. Jeg og Kari valgte en liten italiensk biff-restaurant der vi delte en rødvin og spiste biff for å feire maratonløpet. Her bestemte vi oss også for at vi skal løpe Masai Mara maraton i Kenya i August sammen. Kenya er jo landet med de beste løperne. Kanskje får vi mulighet til å lære mer om ulike løpeteknikker de bruker der under oppholdet. Litt stiv var jeg i kroppen da jeg våknet i dag, men akkurat nå kjenner jeg at jeg gleder meg veldig til neste maraton i Kenya. Allerede på torsdag skal jeg og Kari møtes for å planlegge. Vi håper kanskje flere av FemiRoma damene slenger seg med på safari til Kenya der jeg fortsatt har en egen avisspalte på fredager.

FemiRoma er som seigdamer. Vi strekker oss litt lenger..

FemiRoma er som seigdamer. Vi strekker oss litt lenger..

Jeg kjenner at dette blir starten på en spennende reise i løpingens verden. Vil du være med på neste maraton, så heng på!

Men aller sist vil jeg gratulerer Vibeke Bjerg med en helt utrolig bragd, nemlig å få over 100 damer over målstreken i Roma. Du er vår vinner i dag! For dere som ikke kjenner Vibeke, så er det verd å lese artikkelen om henne i denne ukas Hjemmet sist

About Flownina

Forfatter, foreleser, motivatior, inspirator, møte og debattleder og mor til 3
Bookmark the permalink.

5 Comments

  1. Janne Grimsrud

    Flott historie Nina, du er en herlig kvinne som byr på deg selv og bryr deg om andre :-)Veldig hyggelig å bli kjent med deg. Takk for morsomme dager i Roma!

  2. Herlig historeie. Jeg kjente meg igjen hele veien. Takk for at jeg fikk løpe med dere to flotte og koselige jentene. Det var en fantastisk løpetur gjennom Roma. Blir det NY maraton høsten 2015?? Det har jeg begynt å drømme om.

    • Det blir Masai Mara Marathon i September kjære Eira.. Jeg drømmer om å løpe med deg og kari igjen:-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>