Frihet e itj nå som kjem ta sæ sjøl, lærte vi av Nelson Mandela

 Frihet er noe de fleste av oss er opptatte av og noe alle gjerne vil være forkjempere for. Også jeg. Derfor var jeg aktiv på 1.mai og viet fredagsspalten min i Kenya denne uka til Nelson Mandela. http://www.thepeople.co.ke/category/nina-hanssen/

mandelaNå har det gått 10 dager siden jeg løp inni en glassdøra og pådro meg hjernerystelse og nesebrudd. Heldigvis bor jeg i Norge og fikk raskt hjelp av leger ved Akershus universitetssykehus(Ahus) til å brekke nesen på plass igjen og er nå tilbake like frisk som før. Forhåpentligvis litt klokere og litt mer bevisst på omgivelsene.

Jeg har beveget meg litt saktere den siste uka og fulgt rådet til Anne Grethe Solberg  «Slow down and you will get there faster».

Overraskende nok har jeg rukket over svært mye selv i rolig tempo den siste uka. Tusen takk til dere alle som har møtt meg og hatt tålmodighet med meg som har mast mye om nesebrudd og skallebank den siste tiden. Det tar visstnok 6 uker før nesen gror men nå er hodepinen over, så jeg har begynt å trene, skrive og lese igjen.

Som jeg startet dagens blogg var det viktig for meg at jeg klarte å gjennomføre planlagte aktiviteter på 1.mai.  For meg er det viktigere å markere arbeidernes internasjonale dag enn 17.mai.  Aller helst skulle jeg vært i Hommelvik der de hvert år arrangerer arbeiderfestival uka før 1.mai, men like bra er det å være sammen med gode venner i Lørenskog.

Ekstra stas var det at Torill Johnsen og Kari Uglem ble med på årets 1.mai frokost på Triaden sammen med familien min i år. Det er 20 år siden jeg selv flyttet til Lørenskog og ble aktiv i lokalpolitikken her, men det er også 20 år siden apartheid falt i Sør-Afrika og Nelson Mandela ble president.
Jeg har tenkt mye på Nelson Mandela det siste og han var også tema for talen som jeg senere holdt på beboere og pårørende på Skedsmotun bo og behandlingssenter (https://www.skedsmo.kommune.no/Kulturportal/Arrangementside/?event_id=526890&date=2014-05-01).

Ekstra stas var det her at gode venner som Anita Andersen og Janne Grimsrud kom for å bidra til at dette arrangementet ble vellykket med både tale og sang. Selv satt jeg bak pianoet. 1.mai er nemlig den eneste dagen i året at jeg spiller piano. Det viktigste var at vi skapte mye glede og engasjement og mange eldre takket oss etterpå.

spillingFor meg er det  en selvfølge å pynte seg, henge opp flagg og være sammen med sine nærmeste og venner på 1.mai. Derfor ble jeg ekstra glad da alle barna mine ble med (inkludert han som er russ) for å markere dagen.

For en som er vokst opp i Hommelvik, Johan Nygaardsvolds hjembygd så er dette en fin tradisjon. Selv var jeg 13 år da jeg ble aktiv ble med i AUF etter at bandet jeg spilte i «The Soft Sofa Band» hadde vært med AUF på turne rundt i Trøndelag under en valgkamp.  Senere var jeg med i både AUF, Framfylkingen og SSF og da jeg flyttet til Lørenskog ble jeg med i Arbeiderpartiet. For meg har det alltid vært viktig å være opptatt av noe større enn oss selv og bidra der vi kan for å gjære en forskjell.
Det er lett å ta frihet for gitt i et land som Norge.  Her er de virkelige store kampene, som vanlig folks frihet fra undertrykkelse og fattigdom, tatt. Det var derfor viktig at vi på årets 1.mai hedret en av verdens aller største frihetsforkjempere.  Nelson Mandela har vært mitt største forbilde i alle år. Han ble født inn i et grotesk og rasistisk regime. Et regime som tok fra flertallet i befolkningen friheten til å delta, utvikle seg og drømme. Et regime som beholdt makten ved å kue flertallet av befolkningen gjennom vold, drap og rasisme.  Da han døde, 95 år gammel i fjor, etterlot han seg et helt annet og friere Sør-Afrika og vi har lært at frihet «e itj nå som kjem ta sæ sjøl».   Han kjempet mot apartheid og etterpå for forsoning. For han var også kampen mot fattigdom og hiv/aids og for vaksiner til verdens barn viktig. Han forstod at frihet for den enkelte best oppnås gjennom et fellesskap som gir alle like muligheter.

Bladet Hiv & Hoi ble utgitt med støtte fra LO og AOF(via Norad midler)

Bladet Hiv & Hoi ble utgitt med støtte fra LO og AOF(via Norad midler)

For en del år siden var jeg så heldig å få muligheten til å lage et magasin Hiv & Hoi der Nelson Mandela var en av bidragsyterne sammen med mange av mine venner.  På den ene siden skrev jeg i lederen min at AIDS er et politisk spørsmål og oppfordret politikere og andre til å engasjere seg i Hiv/Aids kampen. Jeg oppfordret også oss alle til å utfordre egne fordommer ved å fylle på med kunnskap. Bladet hadde mange spennende temaartikler og jeg var ekstra stolt over at Nelson Mandela bidro med sitt innlegg der han skrev at «Vi må være dristige!» Noen måneder etter at magasinet kom ut kom selv Nelson Mandela til Norge for å delta på en konsert i Tromsø for å skape blest rundt Hiv og Aids. Jeg er takknemlig som både fikk møte Nelson Mandela og vil fortsette å kjempe for mange av de sakene som Mandela var opptatt av.
jegogmandela2
Jeg er ekstra glad for at årets 1. mai-pin var et bilde av Nelson Mandela med slagordet  «Frihet i fellesskap». For meg var årets feiring  en viktig påminnelse av at frihet ikke er noe som kommer av seg selv. Vi er alle nødt til å bidra med det vi kan!

About Flownina

Forfatter, foreleser, motivatior, inspirator, møte og debattleder og mor til 3
Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>