Når døden og sorgen preger hverdagen

minneordtilreiulf
Torsdag 5.juni døde Reiulf Steen. Han var en av mine politiske forbilder og han var også bestefar til to av mine sønner. Onsdag blir en trist dag for familien og mange av hans venner, men det blir også fint å minnes ham under begravelsen.

Jeg har ikke skrevet blogg på en stund da hverdagen vår har vært preget av dødsfallet i familien.

Helt siden Martin, min tidligere samboer og far til mine to yngste sønner, ringte meg sa at han og gutta sannsynligvis hadde besøkt Besse siste gang har jeg gått rundt med tunge tanker om livet og døden.

Ingen av oss er forberedt på at døden skal ramme. Heller ikke når noen er syke.  Det var derfor tungt  både for Ines og hennes døtre og for Reiulfs fire sønner og øvrige familie da Reiulf  sovnet tidlig inn torsdag morgen.

Jeg og Martin rakk ikke engang hente barna på skolen før mediene hadde spredt nyheten om deres bestefars død. Martin  har vært helt fantastisk og latt barna være med på alle familiesamlingene etter Reiulf bortgang, så de har lært masse om døden de siste ukene.

Men selvsagt blir det tungt i begravelsen. For oss alle. Selv om døden er en naturlig del av livet så er det likevel noe som rører oss . Da er det godt å gråte litt og holde rundt noen man er glad i.

Selv om det har gått mange dager preger døden hverdagen vår.  Også for meg sitter tårene løst når mediene og politikere hyller Reiulf for hans innsats.

På det ekstraordinære landsmøtet til Arbeiderpartiet i går (Lørdag) ble Reiulf hyllet med 1 minutts stillhet og samtidig en flott minnetale fra Jens Stoltenberg. Også Jonas Gahr Støre snakket om Reiulf i sin tale.

«En ruvende stol står tom. Reiulf var en av partiets mest markerte og nytenkende ledere. Han gav stemme til dem som var undertrykt, forfulgt og levde i uverdighet. For ham var solidariteten uten grenser. Det samme var kampen for demokratiet. Hans idealer vil alltid leve i Arbeiderpartiet», sa Støre

.kyssbessedaniel

Jeg valgte også selv å bruke mine  avisspalte i den kenyanske avisa The People til å hylle Reiulf internasjonale engasjement som jeg beundret mest.

Blant annet fikk Reiulf i 2004 en pris for sin innsats i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Her kan du lese mine ord:
http://www.mediamaxnetwork.co.ke/thepeople/83279/national-hero-grandpa-die

Det er skrevet mange fine nekrologer og kommentarer i norsk presse om Reiulf den siste uka, men likevel mener jeg de fineste ordene er skrevet av Martin, pappaen til mine barn.
Han valgte å skrive noen refleksjoner om de siste dagene som en lang statusoppdatering på sin Facebookside. Den er lest, likt og delt av svært mange mennesker.
dette forteller mye om en sønns kjærlighet til både sin far og sine barn. Teksten varmer også mitt mammahjerte og derfor ønsker jeg å dele deler av det med dere som leser min blogg også.
Den starter sånn: «Glad i deg. Ikke tenkte jeg der og da at dette skulle bli våre siste ord til hverandre. 3 ord. Åtte bokstaver. Og satt sammen i akkurat i denne rekkefølgen beskriver det viktigste vi mennesker har.  Kjærlighet. Familie. Bånd.»

Martin beskriver sin kjærlighet til sin pappa så godt.  Han forteller dette om følelser, og tårer, da sønnene sammen med sine barn skulle ta farvel for aller siste gang.
» Det er ikke lett å skulle ta farvel med en ektemann, bror, far, en bestefar og sågar en oldefar – som ligger for døden, i den såkalte terminalfasen. Fortsatt kjempende. Men det er bestemt. Han er i avgangshallen og gjøres klar for sin aller siste reise. Timeglasset er snudd, og sanden renner kun en vei. Det er brutalt. På grensen til planlagt kynisme. Men kroppen ville uansett ikke tålt mer, ikke mer medisinering, eller annen hjelp. Den hadde gjort sitt. Slitt ut først og fremst på grunn av Parkinson. Veldig brutalt. Samtidig. Familien får anledning – og tar seg tid – til å si farvel. Alle sammen. Men han var et spesielt menneske også av sin generasjon. Han har blitt utskjelt, men også bejublet. Han har forarget, men også begeistret. Jeg vet dette. Jeg har visst det hele tiden. Selv om det ikke alltid har vært enkelt.  Han stod ikke ofte på krittstreken og så deg spille fotball, selv om drømmen var å bli proff. Han smurte sjelden eller aldri våre ski, selv om det var i skisporene du selv tilbrakte store deler av fritiden vinterstid. Kanskje derfor tilbringer jeg selv hundrevis av timer på sidelinjen, hoiende, pekende, dirigerende. Eller helt sikkert. Derfor smører jeg barnas ski for å sikre best mulig feste, og raskest mulig glid. Kanskje gjør jeg dette for dem litt for ofte. Hva vet jeg?»
Og Martin avslutter med sin siste samtale med sin pappa slik:
«Jeg spør: Hei, pappa! Hvordan går det? Han anstrenger seg litt ekstra og presser ut akkurat nok luft til våre siste ord sammen: Martin. Glad i deg. Jeg svarer: Glad i deg også, pappa»

IMG_20120730_183243

Det er nært og det er godt skrevet fordi jeg vet at ordene kommer rett fra hjertet. Martin får fram noe mer enn det de andre kommentarer gjør. For Reiulf var aldri redd for å vise sin kjærlighet med ord som varmer, klem og kyss på begge kinn.

Jeg hadde selv intervjuet Reiulf mange ganger før jeg ble samboer med hans sønn Martin, men det var først da jeg ble en del av familien jeg forsto hvor mye kjærlighet han bar på.

Allerede den første kvelden som svigerdatter fikk jeg en kjærlighetserklæring av svigerfar mens vi ventet på at Martin skulle komme fra melkestreiken som pågikk i Norge.

Martin jobbet og jobber  fortsatt i fagbevegelsen, noe Reiulf var veldig stolt av. Vi er gode venner selv om vi ikke lenger bor under samme tak.

Jeg har også hatt god kontakt med Reiulf og fantastiske Ines etter at jeg ble ekssvigerdatter. På to store politiske prosjekter har Reiulf stilt opp for meg også. For vi var begge engasjerte sosialdemokrater og Reiulf delte raust av sin kunnskap.

Og selv om stemmen hans har stilnet lar jeg meg fortsatt begeistre av hans ord. De siste ukene har jeg lest bøkene som Reiulf skrev enda en gang.

Hans brennende engasjement kommer godt frem i bøkene. Blant bøkene jeg kan anbefale er Der hjertet banker (1986), Inés – og det elskede landet (1988), Maktkamp (1989) , Ideene lever (1992), Underveis (1999) og Jordskjelv (2000).  Favoritttboka min er kanskje «Ørnen har landet» fra 2003.

I bokhylla min hjemme i dag, lå det også en bunke englekort som har fulgt med en alternativ bok jeg har fått gjennom Energica bokklubb.

Jeg er ikke særlig alternativ og tror ikke heller Reiulf var spesielt opptatt av engler og sånt.  Men så tenkte jeg likevel at jeg skulle trekke et kort i dag.

Hva ville Reiulf ha sagt hvis han var her nå, tenkte jeg og trakk et kort ut fra bunken.

Jeg skvatt litt da jeg åpnet kortet fordi jeg sto med boka «Ørnen har landet» i hånda.

På kortet sto det: «Som ørnen er det din tid til å fly høyt. Ikke frykt for at du vil falle».

About Flownina

Forfatter, foreleser, motivatior, inspirator, møte og debattleder og mor til 3
Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>